Sjøkart, kompass og navigasjon

Kartet og målestokken

Kartene på båtførerprøven har målestokk 1:50 000. Det betyr at 1 cm i kartet er 50 000 cm i virkeligheten, altså 500 m. 2 cm er 1 km.

Kartets utgivelse og siste rettelse står i nedre venstre hjørne. Endringer kunngjøres i «Etterretninger for sjøfarende», og det er du som bruker som har ansvaret for å holde kartet oppdatert.

Bredde, lengde og nautiske mil

Breddegradene sier hvor langt nord eller sør for ekvator du er, og lengdegradene hvor langt øst eller vest for Greenwich. En grad er delt i 60 minutter (′).

Ett minutt bredde er én nautisk mil, 1852 m. Derfor måler du distanser med passeren på breddeskalaen langs sidekanten av kartet, ved samme bredde som du måler. Lengdeskalaen øverst og nederst kan du ikke bruke: lengdeminuttene blir kortere jo lenger nord du er, og i Sør-Norge er de omtrent en halv nautisk mil.

Norske sjøkart har gradnett i WGS84, det samme systemet som GPS bruker, så posisjonen fra GPS kan settes rett inn i kartet. Eldre kart kan ha et annet datum, og da kan posisjonen bomme med rundt 100 m eller mer. Det står i kartet hvilket datum det bruker.

Dybder, tørrfall og høyder

Dybdene er i meter under sjøkartnull, som ligger omtrent ved laveste astronomiske tidevann. Som regel er det mer vann enn kartet viser, men høyt lufttrykk og vind kan gi vannstand under sjøkartnull, i noen tilfeller med over en meter. Regn med margin.

Strandlinja i kartet er middel høyvann. Tørrfallet går fra strandlinja og ned til 0,5 m under sjøkartnull: det kan være tørt ved lavvann og dekket ved høyvann.

Frihøyden under bruer og luftspenn er målt fra høyeste astronomiske tidevann (HAT). Vannet når sjelden så høyt, så du har som regel litt ekstra klaring. Men stormflo kan gi høyere vann, og antenner på masta teller med.

Farer i kartet

En grunne vises med et pluss (+), ofte med dybden skrevet ved. Et skvalpeskjær ligger mellom sjøkartnull og 0,5 m under, rett i vannflaten, og er vanskelig å se. Brytende sjø på et sted uten land kan bety et skjær like under overflaten.

Sjøkabler og rørledninger ligger på bunnen og er tegnet inn i kartet. Der skal du ikke ankre: ankeret kan hekte seg fast og skade kabelen eller røret.

Luftspenn er kraftledninger og andre ledninger over sjøen. For kraftledninger oppgir nyere kart en sikker seilingshøyde, med en ekstra avstand fordi strømmen kan slå over til en mast som kommer for nær. Sjekk alltid masthøyden din mot høyden i kartet.

Kompasset: misvisning og deviasjon

Kompassnåla peker mot magnetisk nord, ikke mot geografisk nord. Vinkelen mellom dem er misvisningen. Den står i kompassrosa i kartet med årstall og årlig endring, for eksempel «4° E 2020 (8′W)»: 4° øst i 2020, og 8′ mindre østlig for hvert år etter det.

Deviasjonen er feilen som jern, motor og elektronikk om bord gir. Den endrer seg med kursen båten går på, og står i en deviasjonstabell for båten. Hold mobil, høyttalere og verktøy unna kompasset.

Regn slik: kompasskurs (KK) + deviasjon = magnetisk kurs (MK). MK + misvisning = rettvisende kurs (RK), den du måler i kartet. Østlig er pluss, vestlig er minus. Går du andre veien, fra kart til kompass, trekker du fra: RK − misvisning = MK, og MK − deviasjon = KK.

Fart, tid og distanse

Én knop er én nautisk mil i timen. Distanse = fart × tid, tid = distanse ÷ fart og fart = distanse ÷ tid. Regn tida om til timer: 25 minutter er 25/60 time.

Eksempel: 12 knop i 25 minutter er 12 × 25/60 = 5 nautiske mil. Et nyttig triks: på 6 minutter går du en tidel av farta, så 15 knop gir 1,5 nautisk mil på 6 minutter.

GPS, elektroniske kart, strøm og tidevann

GPS og kartplotter er gode hjelpemidler, men signalet kan falle ut eller forstyrres, og batteriet kan gå tomt. Et elektronisk kart er heller ikke bedre enn målingene bak det, og når du zoomer ut, kan små skjær og grunner bli borte. Ha papirkart om bord og følg med på hvor du er.

Langs norskekysten er det høyvann omtrent to ganger i døgnet. Forskjellen mellom flo og fjære er liten i Sør-Norge og størst i Nord-Norge. Kartverket har tidevann og vannstandsvarsel på «Se havnivå».

Strøm flytter båten. Mot strømmen går du saktere over bunnen, med strømmen fortere, og strøm fra siden setter deg ut av kurslinja.