Leksjon 3
Sjømerker, fyr og lykter
Rødt og grønt, kardinalmerkene som en klokke, og hva fargene i en sektorlykt forteller deg om natta.
Dette må du kunne
- Hovedretningen går fra havet inn mot havn, eller langs farleden slik Kystverket har bestemt.
- I hovedretningen har du rødt merke på babord side og grønt merke på styrbord side.
- De fleste norske bøyer og staker har ikke toppmerke: kjenn dem på farge og refleks (firkant på babord, trekant på styrbord).
- Kardinalmerkene står nord, øst, sør eller vest for faren, og du passerer på den siden navnet sier.
- Kardinallysene er som en klokke: øst blinker 3, sør 6 med et langt blink etter, vest 9, nord blinker uten stopp.
- Viseren på en stake peker mot farbart vann. Fortøy aldri til et sjømerke.
- Les lysbeskrivelsen: «Fl(3) WRG 15s» er tre blink hvert 15. sekund, med hvit, rød og grønn sektor.
- Hvit sektor er farbar, men kan ha grunner. Rød og grønn sektor betyr urent farvann.
Hovedretningen og lateralmerkene
Lateralmerkene viser hvilken side av merket det er farbart vann. De gjelder når du går i merkesystemets hovedretning: fra åpent hav inn mot havn, eller langs kysten i farledens hovedretning, slik Kystverket har bestemt.
Går du i hovedretningen, skal du ha det røde merket på babord side (venstre) og det grønne merket på styrbord side (høyre). Går du motsatt vei, ut mot havet, snur alt: da har du de røde merkene på styrbord side.
Toppmerket på et babordmerke er en rød sylinder, og på et styrbordmerke en grønn kjegle med spissen opp. Har merket lys, har lyset samme farge som merket.
Uten toppmerke: farge, refleks og nummer
Kysten er hard mot utstyr, så på de fleste norske bøyer og staker er toppmerket sløyfet. Du må kjenne merket på fargen og på refleksen.
Babordmerker har rød refleks formet som en firkant, og styrbordmerker grønn refleks formet som en trekant. Refleksen lyser opp når lyskasteren din treffer den om natta.
Er merkene i en farled nummerert, går nummereringen i hovedretningen, med partall på de røde og oddetall på de grønne.
Kardinalmerkene
Et kardinalmerke står nord, øst, sør eller vest for en fare, og du skal passere på den siden navnet sier. Et nordmerke passerer du på nordsiden, et vestmerke på vestsiden.
Merkene er svarte og gule. Toppmerket er to svarte kjegler, og det svarte på merket sitter der kjeglene peker: nord har begge spissene opp og svart øverst, sør har begge ned og svart nederst, øst har bunn mot bunn og svart øverst og nederst, vest har spiss mot spiss og svart belte i midten.
Lyset er alltid hvitt, og hurtig (Q) eller meget hurtig (VQ). Antall blink er som på en klokke: øst 3, sør 6 og vest 9. Nord blinker uten pause. Sørmerket har et langt blink etter de seks, så du ikke blander det med tre eller ni.
Fare, sikkert vann, spesialmerke og nytt vrak
Frittliggende fare er svart med rødt belte og to svarte kuler på toppen. Merket står på eller over en liten fare som har farbart vann rundt seg. Lyset er hvitt med grupper på to blink, Fl(2).
Sikkert vann (senterledsmerke) har røde og hvite loddrette striper og en rød kule. Det er farbart vann rundt merket, ofte midt i leia eller ved innseilingen. Lyset er hvitt: isofase, okkulterende, et langt blink hvert tiende sekund eller morse A.
Spesialmerket er gult med et gult kryss, og lyset er gult. Det viser ikke vei, men markerer et område eller noe spesielt, for eksempel et badeområde, en kabel eller et måleinstrument. Sjekk kartet for hva det gjelder.
Et nytt vrak eller en annen ny fare som ennå ikke står i kartet, kan merkes med blå og gule loddrette striper og et gult kryss som står rett opp. Hold god avstand.
Faste merker: varde, båke og stake
Langs norskekysten står det mange faste merker. En varde er en steinstabel på et skjær eller på land, og en båke er et bygget merke på land. De gir deg holdepunkter og viser hvor det er farbart.
En stake står på en grunne eller et skjær. Den kan ha en viser, en pil på toppen, og viseren peker alltid mot farbart vann. Refleksen på viseren følger hovedretningen: rød på babord side, grønn på styrbord side.
Fortøy aldri til et sjømerke. Du kan skade merket, og du skjuler det for andre som trenger det.
Lyskarakterer
Hvert lys har sin egen rytme, slik at du kan kjenne det igjen. F er fast lys. Fl er blink, der lyset er kortere enn mørket. LFl er langt blink, minst to sekunder. Oc er okkulterende: lyset er tent mesteparten av tida og slukkes kort. Iso er isofase: like lenge lys som mørkt.
Q er hurtig blink (50 til 79 i minuttet, vanligvis 60) og VQ meget hurtig blink (80 til 159, vanligvis 120). Mo er morse: Mo(A) er kort, langt.
I kartet og fyrlista står lyset som en kort beskrivelse. «Fl(3) WRG 15s» betyr grupper på tre blink, som gjentas hvert 15. sekund, og en lykt med hvit, rød og grønn sektor. Perioden er tida fra én gruppe starter til den neste starter.
Sektorlykter og overett
En sektorlykt sender ulik farge i ulike retninger. Hvit sektor viser leia du skal følge. Den er farbar, men kan ha grunner, så sjekk kartet. Rød og grønn sektor betyr urent farvann: der er det skjær og grunner.
Sektorlyktene langs kysten ble lagt om etter IALA-systemet, ferdig i 2025. Stevner du mot lykta i hvit sektor, er grønt nå på styrbord side og rødt på babord side, akkurat som lateralmerkene. Noen steder lar det seg ikke gjøre, og eldre kart kan vise det gamle oppsettet, så stol alltid på kartet du har.
En overett er to merker eller lys som står bak hverandre. Når du ser dem rett over hverandre, ligger du på linja de viser, og den linja er trygg å følge.